Vandringsmotivet er en viktig del av idegrunnlaget for kirken. Mennesket er på vandring – i tid og rom; fra fødsel mot grav; fra skapelse mot fullendelse; i verden, men under himmelen og med håpet. Kirken er en rasteplass for mennesker på vandring.
Kirketårnets to klokker har innskrift fra Joh. Åp. 21,6: “Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Den som tørster vil jeg la drikke av livets vann for intet.”
I buegangen som leder inn mot kirken ligger skifterheller i golvet, med sentrale kristne symboler hogd inn. Veien har innhold, vandringen har mening.
Inne i kirken møter vi dreiepunktet, “hverdagsalteret”, og skulpturene: glasset som samler og sender ut lys, og hendene sammenlagt til bønn – kirken er et bønnens hus.
Rett fram ligger bønnekapellet, med et lite glassmaleri, og krusifiks (Barbro Raen Thomassen).
I kirkerommet inn til høyre, minner det høyreiste kirketaket (ca 14 m) om teltet, som reises for vandrende pilgrimer underveis, og for israelsfolket på ørkenvandringen.
Vannåren har sitt utspring fra alteret, og føres i en “livsåre” midt gjennom rommet, under døpefonten – mot utgangen. Den viser retningen innover, og følger oss på vei ut.
Vi går inn i kirkerommet under krusifikset; vi er under den korsfestede og oppstandnes utstrakte og velsignende hender.
Døpefonten, med rennende vann, peker framover mot alteret. Over fonten henger “kirkeskipet”, og peker på dåpen. Vi er på vei med Kristus.
Fra taket over skipet lyser det fra “et glimt av himmel”.
Alterbordet i stein er vannårens utspring, slik Moses slo på klippen, og vannet vellet fram. Bordet har form som en bue; himmelbuen vendt mot jorda.
Glassmaleriet uttrykker Guds nærvær; Han ser oss, kommer til oss, tar imot oss. Glass-søylen i midten er motstykket til søylen ute i “dreiepunktet”, og minner om at “Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte som viste dem veien, og om natten i en ildstøtte som lyste for dem. “(2.Mos.13,21-22). Glassprismet over lyssøylen uttrykker Treenigheten, og lyset fra Gud, som er over oss.
Dåpsvinduet og nattverdvinduet forteller om Herrens nærvær hos sin menighet i dag.
Hana kirkes orgel kommer fra Gauerslund kirke ved Børkop på Jylland, og har ni stemmer; av dette sju opprinnelige (1872).
“Midt i vår verden, her hvor vi bor, Reiser tårnet seg opp som en mast.
Skipet og teltet, folk underveis, Vi har funnet en plass for vår rast.
(Arne E. Sæther; NoS 693)